tirsdag 8. desember 2009

Hva betyr julen for meg?

Hva betyr egentlig julen for meg?
Før var det gavene, god mat og spenningen som sto i
Men den forsvant med tiden, jula mistet liksom magien.
Vi i søsken flokken ble eldre
søsken flyttet og feiret jul med sin andre familie eller dro langt vekk.
Vi gikk fra å være 7 til 6 eller færre.
I fjor var vi for min del, bare 4 stk.
Harald, mamma, pappa og meg.

Men de siste få årene har det snudd gradvis.
Magien begynner å komme forsiktig tilbake.
For to år siden var vi 11 stk, første jul med småbarn på lenge.
Pia var 1 1/2 og Leo nesten 3.
Bare det å se gleden barna har er en herlig opplevelse.
Å gi gaver er utrolig koselig,
bare å se reaksjonen når man pakker opp gaven
og at man takker for det man har fått.

For meg betyr julen familie og samvær.
Og ikke minst det å tenke på hvorfor vi feirer jul,
Jesus fødsel.
Jeg fokuserer mer på det nå enn før.
Kanskje jeg har blitt litt eldre(?)
og kan fokusere på det som virkelig teller
Mat er også viktig.
GOD mat!


Hva betyr julen for deg?

torsdag 3. desember 2009

(utsatt)eksamen, kurs, vaksine og Jon Blund

Fikk vite i går på skolen/eksamenskontoret at jeg får utsette ekasmen. Når jeg skal ha min eksamen får jeg vite når sensuren faller. Får ta det med ro de neste ukene og slappe godt av. En god ting med utsettelse av eksamen, er at jeg slipper å ha eksamen på 22årsdagen min!
I dag hadde jeg det morsomt med å finne Elisabethsenteret her i Tromsø. Saken er slik at jeg skulle på diabetes kurs. Legene og sykepleierene var usikker på om det var for tidlig for meg å vær med, men jeg fikk:-)Det virket langt på kartet, men det var ikke mange meterene å gå. Vi var rundt 20stk som kom på kurset. Alt fra 15 til 46år. Jeg var den som har hatt diabetes kortest (13dager) og en har hatt det i 30år. Så det er STOR forskjell på erfaringer. Har snakket med de fleste på kurset, utrolig koselige mennesker. Viste du blant annet at hvis en enegget tvillig får diabetes er det 50% sjanse at den andre får det? Eller at hvor lenger du kommer fra ekvator, større sjans har du for å få type1? (det er noe de har forsket på, men ikke helt sikkert) Skal på kurset i morgen og. Da er det mest prat om mat og slik....
Etter kurset i dag dro jeg til sykehuset og fikk svineinfulensavaksina. Har ingen bivirkninger ennå. Satser på å ikke få noen heller, men kan aldri vite. Alle i helse og medisinfag fikk tilbud og gratis vaksine i går og i dag.
Har foresten også kjøpt "Jul i Skomakergata" på DVD. Så hver dag rundt seks, setter jeg meg forran tven og hver gang Jon Blund kommer med den "nattasangen" blir både jeg og Ida ufattelig trøtt. Litt rart egentlig.

tirsdag 1. desember 2009

endelig desember

Ute snør det og jeg sitter inne i varmen og hører på julemusikk. Akkurat nå er det "Fairytale of New York" som spilles. En litt annerledes julesang, men en fin en. Har vaska stua i dag, skal vaske rommet, før jeg stikker ned til byen en tur. Men før byturen må jeg spise. Har en følelse på at jeg må spise hele tiden, men slik er det..... Sto over skolen i dag, tar heller å drar dit i morgen!

lørdag 28. november 2009

Nalle og meg


onsdag 25. november 2009

Ja, slik er livet.

Livet er noe du ikke kan styre. Det har jeg opplevd den siste uka. På fredagen bestemte jeg meg for å stikke en tur innom apoteket etter skolen for å kjøpe noe som kunne gjøre meg frisk. Men slik ble det ikke. Møtte Hanne rett utenfor skolen og hun ble med ned til legevakta. Det var på tide å finne ut hva som feilte meg. Ikke lenge etter at jeg kom, skulle jeg inn til legen. (vi var bare to på venterommet) Jeg forklarte legen hva som var galt og han var bare helt tett i pappen. Han mente det bare var psykisk, men da han så inn i munnen på meg skiftet han mening. Munnen min var tørr som den kunne bli og jeg måtte sjekke blodsukkeret. Det ble testet og han så ikke serlig blid ut da jeg kom inn igjen. Blodsukkert mitt var på 19! Jeg fikk vite at jeg hadde fått diabetes og han ringte med en gang til sykehuset. Det var noen lange minutt ute på gangen, dårlig pust og tørst var jeg på nærheten til å besvime (hørte jeg i etterkant)
Etter at han hadde snakket med sykehuset ble jeg fulgt over dit sammen med ei som jobbet der. Jeg kom inn til en diabetes lege og sykepleier. Det ble snakk om mye og jeg husker ikke hva som ble sagt. Men de forsto at det var liten vits å prate med meg, så jeg ble sendt inn på et nytt rom. Det var et veldig lite med en seng og en del utstyr... Jeg ble møtt av en sykepleier og en etter en lege som skulle se på meg. Ble tatt mange tester før jeg ble kjørt opp til plan 9.
Jeg husker ikke stort av de første timene jeg havnet på overvåkninga, men det var stikking og jeg hadde mange nåler i meg og følte meg helt elendig! Mye prat og jeg lurer egentlig på hva de sa til meg. Mamma viste at jeg hadde tenkt meg til apoteket eller legevakta, men ikke hva jeg hadde bestemt meg for. Så klokka halv fem måtte jeg ringe hjem. Tror jeg startet samtalen med: "e e innlagt på sjukehuset" eller noe i den duren. Jeg fortalte fort og "smertefritt" at jeg hadde fått diabetes og mamma likte ikke hva hun hørte.
Om kvelden kom en narkoselege inn og skulle sette i en "tappekran", lokalbedøvelsen ble satt og jeg fikk nok en ledning i meg. Kjempe koselig lege foresten, beklagde seg at han stakk meg og alt det der. Natta kom og det ble en laaaaaang natt. Narkoselegen kom tilbake sent om kvelden og skulle sette inn en greie rett under kragebeinet. Siste undersøkelse ble gjort klokka halv to. Jeg prøvde å sove, men med massive mange tester og undersøkelser var det ikke lett. Når jeg først sovnet, ble jeg vekket fordi at pulsen min ble høy......
Natta gikk på sitt vis og om formiddagen kom det besøk, Linda, Monica, Hanne og Ingvild. Det var godt med besøk og vi snakket mest om hvordan jeg hadde det. Ikke lenge etter at de hadde gått kom Gunnar og Kari, de hadde med seg tidens største bamse til meg (Bilde kommer senere) Ble spurt om jeg vil komme til de til neste helg, noe jeg sa ja til. Ellers var jeg mye trøtt den ettermiddagen og sovnet fort om kvelden. Hadde en god og lang natt.
Søndagen ble den store dagen da jeg skulle kobles ut av alt. HERLIG. Var maks på tre poser og to sprøyter som sto i meg. Men søndagen ble jeg fri! Og jeg fikk dusje. Da hadde jeg ikke gått siden fredagen og jeg var veldig ustabil der jeg gikk bortover gangen.
Etter dusjinga skulle jeg på sengeposten. Jeg satte meg i senga og sykepleieren skubbet den, skulle gå minst mulig. Jeg skulle egentlig på firmannsrom, men fikk enkeltrom, med bad og hele pakka! Senere på dagen kom Ida på besøk! Kjempe koselig å ha besøk, igjen. Dagen gikk unna med å se på tv og kjede meg massivt! Dagene ble lange og kjedelige. Mandagen kom Linda, Monica, Hanne og Ida. Snakket med diabetessykepleieren om alt som jeg lurte på og lærte meg å sette sprøyta i meg! Noe som er overraskende lite ubehagelig. Fikk vite av legen min senere at jeg skulle hjem på onsdagen. Så nå er osndagen her og jeg har kommet hjem. Sov lite i natt siden jeg ble overført på dobbeltrom og delte rommet met ei dame som sovna med lyset på, sterkt lys! Var innom apoteket for å hente all medisinen min. Ble en god haug der! Så nå må jeg ta ansvaret selv og holde orden på blodsukkeret og sette insulinen i selv.

Beklager hvis det er skrivefeil i teksta, men jeg ser ikke alt så godt.

tirsdag 17. november 2009

slik går da dagan....

Sitter her med halsbrann og det eneste jeg klarer å spise er melkeprodukter,brød og litt forskjellig pålegg. Kjiper..... gjeeesp...
Skal egentlig ha kriktrening, men siden jeg har denne dritten av halsbrann og noe annet, så blir det for tungt og ubehagelig... Så etter masing på Hanne så skal hun ta den for meg. Tusen takk! Ingen motivasjon til å lese før eksamen og skolen blir alt for tung. Satser på å bli frisk til fredag. Skal se Twilight New Moon da! Hurra!

torsdag 12. november 2009

SS Caifornian

Da Titanics nødsignaler skjøt på kryss og tvers gjennom den mørke natta, lå fartøyet SS Californian nærmest ulykkestedet. Det ville tatt bare ca. en time for å nå fram for full maskin. Det erkjente kapteinen senere ved undersøkelsen i Washington. Men likevel nådde SS Californian aldri fram.
"Hvorfor styrde De ikke til ulukkesstedet, da de fikk det trådløset telegrammet?" spurte senator Smith ved undersøkelsen.
Kapteinen vred på seg der han satt i vitneboksen. Til sist måtte sannheten komme fram: "av frykt for isfjellet lå vi stille. Derfor hadde vi slukket vår ild og hadde ingen damp!"
Det var årsaken til at SS Caifornin som kunne ha nådd fram innen Titanic sank, aldRi kom dit for å redde menneskeiv.

tirsdag 10. november 2009

Mine fire tantebarn